Hey!
På søndag bestemte Mikkel, Hon Ting og jeg oss for å dra videre på vår ferd. Av andre reisende og fra resepsjonisten i hostellet i Slovenia fikk vi høre at Cinque Terre i Italia er virkelig verdt å besøke. Cinque Terre er et område ved kysten (altså en del av den italienske rivieraen) som består av fem små landsbyer: Rio Maggiore, Manarola, Corniglia, Vernazza og Monterosso. Kysten her er fantastisk nydelig og byene består av bygninger (for det meste gule og rosa av en eller annen grunn) som ligger tett inntil hverandre, med små gater i mellom. Vi bestemte oss for å bli en natt i Corniglia. Vi leide en hybel-ish bolig av en gammel italiensk dame som ikke kunne engelsk - ganske artig samtale. Var litt skeptisk når hun ville beholde passet mitt til dagen etter, men sånn ble det. Det ble en stille kveld i en stille by.
Rundt åtte-tida på morgenen hørte vi at døra vår ble åpnet og lukket, men det var ingen som kom inn til oss - freaky greier. Dagen etter måtte vi sjekke ut klokka 10, men hun gamle dama var sporløst forsvunnet, men passet mitt lå ved inngangsdøra. Vi la nøkkelen i postkassa og dro videre gjennom de resterende byene i Cinque Terre. Været var ikke helt med oss lenger - overskyet og sterke bølger i havet - så vi brukte ikke så mye tid her. Bendik hadde bestemt seg for å ta turen innom Milano, før han dro til Torino. Vi trengte et sted å bo for natten, og Bendik sa det kosta syv euro for en natt, så vi tenkte vi kunne gjøre det samme. Dermed hoppet vi på neste tog som gikk retning Milano, og i den første kupeen fant vi ingen ringere enn Bendik. Morsomt sammentreff. Det toget vi satt på var et såkalt InterCity tog, altså et ekspress-tog som ofte er full-packed og dermed er det lurt med reservasjon...vi hadde ingen reservasjon (Bendik hadde det...). Dermed måtte vi bare spre oss og ta sjans på at setene vi satt oss på ikke var tatt. Mikkel og Hon Ting var heldig...jeg måtte bytte sete to ganger, så det ble ikke mye søvn på denne togturen.
Vi visste ikke hvor hostellet vårt var, så vi prøvde å spørre om hjelp fra noen utenfor togstasjonen. Han bare begynte å le og sa noe som: "Information..5 euro, 5 euro". Det var helt uaktuelt så vi bestemte oss for å ta taxi til hostellet. Godt råd til alle reisende: Alltid book hostellet hvis det er mulig og du vet du skal dit. Da vi kom frem til hostellet var det fullt, selv om det ikke hadde vært det tidligere på dagen. Dermed var det takk og farvel til billige 7 euro for natta. Vi begynte å bli slitne (sekkene blir ikke lettere utover turen), så vi endte opp på en internett-kafè for å finne et hostell. Vi ville ikke betalte for taxi igjen så vi bestemte oss for gå siden Google Maps mente det tok 20 min. I praksis brukte vi vel nærmere 40-50 minutter. Vårt hjem for natten var hostellet kalt Scream House. Jeg vil [sannelig] si at det var det et bygg som levde opp til navnet sitt med sine porter og mørke ganger. Hostellet var helt greit og vi fikk i det minste vaska undertøyet vårt her..yay =)
(Jeg er trøtt nå så jeg legger meg; skriver mer i morgen eller no =))
Rundt åtte-tida på morgenen hørte vi at døra vår ble åpnet og lukket, men det var ingen som kom inn til oss - freaky greier. Dagen etter måtte vi sjekke ut klokka 10, men hun gamle dama var sporløst forsvunnet, men passet mitt lå ved inngangsdøra. Vi la nøkkelen i postkassa og dro videre gjennom de resterende byene i Cinque Terre. Været var ikke helt med oss lenger - overskyet og sterke bølger i havet - så vi brukte ikke så mye tid her. Bendik hadde bestemt seg for å ta turen innom Milano, før han dro til Torino. Vi trengte et sted å bo for natten, og Bendik sa det kosta syv euro for en natt, så vi tenkte vi kunne gjøre det samme. Dermed hoppet vi på neste tog som gikk retning Milano, og i den første kupeen fant vi ingen ringere enn Bendik. Morsomt sammentreff. Det toget vi satt på var et såkalt InterCity tog, altså et ekspress-tog som ofte er full-packed og dermed er det lurt med reservasjon...vi hadde ingen reservasjon (Bendik hadde det...). Dermed måtte vi bare spre oss og ta sjans på at setene vi satt oss på ikke var tatt. Mikkel og Hon Ting var heldig...jeg måtte bytte sete to ganger, så det ble ikke mye søvn på denne togturen.
Vi visste ikke hvor hostellet vårt var, så vi prøvde å spørre om hjelp fra noen utenfor togstasjonen. Han bare begynte å le og sa noe som: "Information..5 euro, 5 euro". Det var helt uaktuelt så vi bestemte oss for å ta taxi til hostellet. Godt råd til alle reisende: Alltid book hostellet hvis det er mulig og du vet du skal dit. Da vi kom frem til hostellet var det fullt, selv om det ikke hadde vært det tidligere på dagen. Dermed var det takk og farvel til billige 7 euro for natta. Vi begynte å bli slitne (sekkene blir ikke lettere utover turen), så vi endte opp på en internett-kafè for å finne et hostell. Vi ville ikke betalte for taxi igjen så vi bestemte oss for gå siden Google Maps mente det tok 20 min. I praksis brukte vi vel nærmere 40-50 minutter. Vårt hjem for natten var hostellet kalt Scream House. Jeg vil [sannelig] si at det var det et bygg som levde opp til navnet sitt med sine porter og mørke ganger. Hostellet var helt greit og vi fikk i det minste vaska undertøyet vårt her..yay =)
(Jeg er trøtt nå så jeg legger meg; skriver mer i morgen eller no =))
Fra Holocaust Memorial i Berlin
- Manu
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar