Dag 8, 9 - Bendik er borte, del 2 -- Wien

Da jeg våknet tre timer senere, føltes det som om en kenguru hadde hoppet opp og ned på hodet mitt i hele natt (jeg har mange av disse dårlige sammenligningene). Bendik lå ikke i senga si, men så fikk jeg en melding: “Det er på tide å stå opp :) jeg tror kanskje at jeg glemte hånkle mitt der. Kan du ta det med? (…)”. Jeg antok at Bendik var i dusjen og banket på døra litt irritert, og skrek ting til han på norsk. Når døra åpnet seg, sto det en ukjent fyr der i bar overkropp og så veldig forvirret ut. Jeg beklagde og gikk tilbake til rommet, hvor jeg sjekket skapet til Bendik: det var tomt. Bendik var forsvunnet. Mikkel lå i senga si. Vi skulle rekke toget om en time og jeg prøvde å vekke han, noe som var plain umulig egentlig. Jeg hadde ikke peiling på når han hadde kommet hjem. En halvtime senere kom vi oss opp, men jeg fant ut at jeg ikke hadde lest ferdig meldingen til Bendik: “Dere skal ta tog 75. Hvis dere ikke rekker det, så går 77 to timer senere. Ses i Wien”. Tydeligvis hadde den tullingen dratt fra oss. Skikkelig bra travel-buddy. Senere fant jeg ut hvorfor, men dere får nesten lese videre hvis dere vil vite det (muahhaha). Alright, vi bestemte oss for å ta toget to timer senere (10.42), og det rakk vi, men jeg tror jeg aldri har hatt en så kjip morgen. Med ryggsekk og alt var dette verre enn å være ute på byen, i Oslo, og sove tre timer før jobb. Det ble dårlig med søvn på toget og vi ankom Wien kl. 15 hvor Bendik møtte oss på stasjonen. På toget sendte jeg melding og spurte Bendik hva greia var med å stikke av og jeg fikk denne meldingen tilbake:

“Jeg sov søtt når du kom. Så begynte verdens største motorsag rundt 03.30. Denne maskinen gikk ikke ann å vekke eller stoppes. Mikkel kom inn 04.22 med buksene nede og skjorta. Han var vanskelig å kommunisere med. Kl 6 orka jeg ikke mer av motorsagen, så jeg bestemte meg for å dra. Btw sinnsyke dessert menyer her”. 

(hvis du ikke skjønner hva han mener med motorsagen, så har du ikke sovet i samme rom/bolig som meg)

Tydeligvis var Bendik i Wien og koste seg på café….bastard. Riktignok begynte jeg å le for meg selv da jeg fikk denne meldingen. Vi var ganske bomba da vi kom frem til Wien, og det var egentlig ganske greit at Bendik hadde dratt i forveien og ordna alt med hostellet osv... slik at vi slapp å slite med det i den tilstanden vi var i. Resten av denne dagen passerte rolig, uten noen store hendelser. 

Det vi hadde begynt å legge merke til nå var vel at de fleste storbyer i Europa er egentlig ganske like, fra et spesifikt perspektiv. De består av en god del mennesker, en god del turister og en god del attraksjoner som folk kommer for å se, og de fleste av disse attraksjonene er gamle bygninger. Kanskje det bare er jeg som er merkelig, men på dette punktet føler jeg at jeg helst vil litt vekk fra storbyene snart (ikke det at jeg ikke verdsetter arkitekturen rundt om).

I Wien gjorde vi egentlig ikke noe stort. Vi så slottet i Schönbrunn og gikk rundt i den gigantiske hagen i stekende sol, mens Bendik tok tusen bilder, av akkurat det samme, som jeg er nødt til å slette senere. Hovedsakelig var hovedmålet i Wien å spise den verdensberømte Sacher-kaken (som jeg overhodet ikke har hørt om) og se et slott. Rettere sagt var det vel Bendik som mest hadde lyst til å komme til Wien, av den grunn. Jeg har ikke tenkt til å skrive en side om Sacher-kaken og slottet i Schönbrunn, men det skjedde et par andre morsomme ting jeg vil skrive om. Gjennom turen har jeg holdt Bendik våken med snorkingen min, mens Mikkel ikke har hatt noen store problemer med det. Jeg har klart å ta meg sammen litt (ja, det går ann) og det har blitt mindre av det, men den ene natten i Wien bodde vi sammen med tre jenter, og da var visst snorkingen min ille. Hun ene skal visst ha sittet og sett på meg helt oppgitt en stund midt på natta. Den andre natta kom vi hjem på kvelden og tenkte at vi skulle ta et par pils og noen slag biljard før leggetid. Bendik gikk opp på rommet for å legge fra seg noe, og da han kom tilbake sa han at det var noen som sov i senga til Mikkel. Jeg tenkte at han kanskje hadde sett feil eller et eller annet, så jeg bestemte meg for å sjekke selv, og joda: det var en ny random fyr som sov i senga til Mikkel. Vi fortalte det til resepsjonisten og han ble nødt til å vekke Mr. Random Guy og tydeligvis var det noe mix-up slik at Mikkel ble nødt til å bytte rom kl 2 på natta. 

More to come, if you're interested. (Er i Italia akkurat nå, mens jeg skriver... klokka er halv 2... har reist i hele dag og er sliten, så beklager hvis jeg har skrevet visse ting litt rart. 

Forresten: Sacher-kaken var helt grei… mamma lager bedre.

- Manu

Dag 6, 7 & 8 - Berlin -- Praha -- Bendik forsvant --Casino besøk -- osvosv

Helloys alle våre ivrige lesere (I know you're out there),

Har gjort mye de siste dagene, så har hatt dårlig tid til å oppdatere(med andre ord har jeg vært veldig lat).

Så for fire dager siden tilbrakte jeg en ekstra dag i Berlin, hos en tysk CouchSurfer: Aine. Andre enn meg var det også en amerikaner: Josh (tror jeg han het), som "surfet" hos Aine. Vi lagde middag sammen og det var superkoselig. Aine ville høre norsk rap så jeg lot henne høre på Karpe Diem og Erik og Kriss (bare så det er klart: jeg hører ikke på Erik og Kriss), og det falt i smak (hun synes det var morsomt i hvertfall). Da baren fra dagen før åpnet dro vi dit og overraskende nok var kamera mitt der. Jeg antar Tyskland er et av de få stedene i verden hvor det er mulig, når jeg tross alt glemte kamera mitt utenfor baren. Vi dro til en lokal bar litt senere, før vi tok kvelden. Neste dag skulle jeg rekke toget til Praha kl 8.45, men jeg mista det med halvannet minutt eller noe. Med lite søvn (jeg sov i sovepose med et liggeunderlag som ikke funka så bra) satte jeg meg på Dunkin'Donuts (de har gode sofaer). Her halvsov jeg i et par timer, før jeg kom meg på toget og ble gjenforent med Mikkel og Bendik i Praha.

I mai er det en øl-festival i Praha, og dit bestemte vi ossfor å dra. Ettersom Mikkel ikke kan fordra øl ble han ikke med. Det er ikke noe særlig mye å si om festivalen. Den foregår i en sal som er delt i to med et band som spiller i mellom, og man får forskjellige typer øl (billig øl), avhengig av hvilken del du sitter i, og dette blir selvsagt servert av budeier som er kledd for å tilfredsstille våre øyne (jeg er fullstendig objektiv her). Etter noen slitsomme dager bestemte vi oss for å ta en noe rolig kveld. Jeg og Mikkel la oss rundt 1-2 tida, mens Bendik ble kjent med koreanere, og en amerikaner,ved navn Brett, som vi også møtte dagen etter.

Bendik:
Da jeg kom inn rundt 3-tida, så jeg Manu sitte oppe i senga med PCen i fanget. Jeg prøvde å få kontakt med han, men han reagerte ikke noe særlig. Øynene hans var halveis-åpne, men det var noe som ikke stemte. Jeg viftet hånda mi foran øynene hans for å finne en reaksjon, men ingenting skjedde. Så lurte jeg på hva han så på PCen, men skjermen var helt svart. Tydeligvis sov han med øynene åpne eller no. Han begynte å reagere etter hvert, men han virket veldig forvirret.

(Manu: Ærlig talt, så var jeg sliten, trøtt og veldig borte i hodet, da Bendik kom inn. Jeg var halveis usikker på om jeg drømte).

Dagen etter, dag 7, bestemte vi oss for å ta FreeTourPrague, siden den var så bra i Berlin. Brett, som Bendik møtte dagen før, ble med på det. Han hang vel med oss nesten resten av dagen egentlig. Touren var ikke dårlig. Guiden var entusiastisk og sosial, men det var ikke like bra som i Berlin. Karel, som han het, snakket mye om historien til Praha før1900-tallet, om dynastier osv…, mens i Berlin fikk vi selvfølgelig høre mye om 2. verdenskrig og ting vi kan relatere til, så det kan også ha noe med saken ågjøre. Men Free Walking Tours rundt om i Europa er absolutt å anbefale fremfor kjedelige turer i to-etasjers busser. Slike tours er veldig “touristy” og det kan vel være mer spennende å selv finne frem til ukjente og mystiske steder, men akkurat det selskapet her er verdt det. Kan for øvrig si at jeg er flink til å gå meg vill, og det er en fin måte å finne frem til morsomme steder.Anbefales på det sterkeste (prøv gjerne uten kart). Ettersom det ble gjort mye reising den første dagen, og siden det var høy luftfuktighet og varmt i Berlin,var det på tide å få kasta klærne våre inn i vaskemaskinen (når jeg tenker meg om nå, så hadde det jo gått en del dager nå). Vi brukte et par timer på klesvask i “Laundryland” sammen med Brett, mens Bendik vandra rundt i byen sammen med en tyrker, Salim, og så på slott.

Bendik følte for en rolig kveld, mens jeg og Mikkel hadde andre planer. Vi dro på en ny BarCrawl, sammen med Brett, og i de to førstetimene fikk vi drikke hva vi ville, “on the house”. I den andre baren endte vi opp med å ta en tur ut, og vi fant deretter ikke veien tilbake. Dette førte til en kveld med mange morsomheter og vi endte til slutt opp i et Casino, hvor vi spilte Texas Hold’Em. Her fikk vi servert mat og drikke gratis, så det ble vin, jack og sjokoladekake til kveldsmat. En av spillerne het Jon Carlo, en stereotypisk mafia-dude (den ene gangen han tapte, krølla han sammen korta og kasta dem vekk). Jeg var tilbake på hostellet rundt halv fire. Bendik og en annen hostell-kompis lå og sov. Jeg la meg ned i senga og fløy til drømmeland. Eneste problemet var: Vi skulle rekke toget til Wien kl. 08:42. Jeg var full nok til at morgenen etter kom til å bli verre enn å dehydrere kroppen og deretter løpe opp og ned trappene i frognerparken i tre timer (litt morsomt da?)… og jeg skulle stå opp om tre timer.

(Vi er i Bled, Slovenia akkurat nå, og har ikke tid til å skrive om alt på en gang så dere får vite mer senere).

=

CLIFFHANGER!!!!

- Manu

Dag 3, 4 & 5 - Man Down...Again

Så jeg har mistet Bendik og Mikkel...kind of, men det kommer jeg tilbake til.

De to siste dagene har vi opplevd det byen Berlin har å tilby. Været har vært fantastisk med sol og over 25 grader. Den andre dagen i Berlin bestemte vi oss for å dra på en gratis guidet tur. Det viste seg å vare i 4 timer, men guiden (en 24 år gammel spanjol som har bodd ti år i England, og som har studert russisk i Russland, og som nå er guide i Berlin) var utrolig flink og morsom, så det var ekstremt spennende. Etter turen tok vi en pils med en amerikaner, et par aussies og guiden. 1 liter pils kostet € 5 (underkant av 40 kr). Senere på kvelden dro vi på en PubCrawl. Vi dro på 4 barer og en klubb og det var en kveld…...vel, det er vel egentlig vanskelig å beskrive denne kvelden i detaljer…. men den var full av opplevelser med nye mennesker fra overalt i verden, og vi endte det hele med å prøve å gå hjem den, antakeligvis, 20 km lange veien, kl 2-3 på natta….det gikk ikke. Etter et par timer fant vi en taxi, og det tok rundt 10 min å KJØRE resten av veien, så kanskje det var like greit.

Neste dag var vi relativt utslitte alle sammen, så det ble lite produktivt på dagen. Jeg og Bendik tok en tur ut for å kjøpe en kartong appelsin-juice (mmmmm) og finne en mini-bank. Vi fant ingen mini-bank, butikken hadde ikke juice i kjøleskapet så jeg måtte drikke varm juice, og vi klarte å gå oss vill. Vi klarte etter hvert å styre oss frem med retningssansen til Bendik. Han hadde lyst til å ta en tur til Alexanderplatz (hvor TV-tårnet er), mens jeg tenkte å ta turen tilbake. Slik klarte jeg å gå meg vill igjen, og Bendik klarte å komme seg til hostellet før meg. Men men… greit med en gåtur i slikt nydelig vær.  Seinere på dagen møtte vi en lokal-person som vi hadde kontakta gjennom CouchSurfing. Hun hadde dessverre ikke muligheten til å ha oss som gjester disse dagene, men hun ville gjerne møte oss. Vi dro til en bar hun valgte ut selv og hadde en koselig kveld. Mikkel kjøpte en flaske vin (1 liter) til € 10. Tydeligvis var dette unormalt, for bartenderen skjønte ikke helt nøyaktig hva vi mente med en gang og måtte spørre noen i bakrommet om hvor mye de skulle selge den for. 80 kr for en 1 liter vin ute på byen? Ganske grei deal.

Akkurat nå sitter jeg på Dunkin’Donuts på Hauptbahnhof (jernbanestasjonen). Mikkel og Bendik er på vei til Praha, så våre veier skilles atter en gang. Det som har skjedd er at vi klarte å glemme kameraet på baren i går. Det fant vi ut i dag og baren åpner ikke før kl 18, og det går ingen tog til Praha på kvelden i dag. Så vi kontakta vår nye tyske venninne og vi fant ut at jeg camper hos henne til i morgen slik at jeg kan hente kamera, hvis de har det der. Hostell-reservasjonen i Praha er under mitt navn så lurer på hvordan det går når de andre ankommer uten meg…

Neste gang er det Bendik sin tur til å bli lonewolf. 

- Manu

Dag 2 - Willkommen in Berlin

Yo,

Vi våknet klokka 05.15 i dag tidlig av en stemme fra høyttalerne som sa at vi ankom Berlin om 30 min. Bendik var rask med å komme seg opp fra senga og begynne å rydde og pakke. Mikkel var fremdeles i drømmeland, mens jeg var usikker på om det jeg hadde hørt var en drøm eller ikke.

En time senere ankom vi BaxPax hostel i Berlin, slitne og trøtte etter et par dagers dårlig søvn. Problemet var at det finnes flere BaxPax hosteller og vi hadde kommet til feil sted. Vi måtte gå i 20 minutter til, med ryggsekkene  som gnagde inn i skulderbladene, før vi kom frem. Vi var trøtte og ville sove. Klokka var 7 da vi sjekket inn. Dessverre var ikke rommet klart før klokka 15.............

Vi tok en random tur rundt i Berlins gater på denne tidlig lørdags morgenen, før vi endte opp med å sitte utenfor en Häagen-Dazs sjappe i en times tid, hvor vi nøt iskrem, kake og cola. Blablablabla... Vi kjøpte en flaske vin til 40 kr på veien tilbake til hostellet, rundt 13-tida. Rommet vårt var heldigvis klart og nå har vi sovet i et par timer for å restaurere energi.

Champions-league finalen begynner om noen timer, og før vi ser den med tyskerne trenger vi middag. Talkz laterz...

Btw, har fiksa kommentarfeltet sånn at dere kan skrive de koselige hilsenene dere alle har tenkt så mye på (I like to believe)

- Manu

Dag 1 - Oppsummering

Heyo!

I løpet av Dag 1 ble vi altså adskilt fra start, slik at Mikkel lå 6 timer bak meg og Bendik. Klokka 17 hadde jeg og Bendik klart å komme oss til København, mens Mikkel fremdeles var i Gøteborg. Planen ble dermed å finne et sted å bo i København og vente på Mikkel. Tilfeldigvis arrangeres Copenhagen Marathon denne helgen, slik at det var umulig å finne et sted å bo (i henhold til budsjettet vårt). Med tanke på at vi heller ville sove på en benk enn å betale 600 kr for en natt på et hotell, fant vi ut at det var på tide å komme seg videre. Mens Mikkel var på vei fra Gøteborg, fant vi et natt-tog til Berlin, fra Malmø, og dro til stasjonen for å bestille billetter. Her påsto dama bank skranken at det ikke var noe tog til Berlin og dermed fikk vi et dilemma: stole på dama og finne en annen løsning, eller stole på iPhonen min. Svaret var åpenbart.

Klokka 21.00 ble vi gjenforent med Mikkel i Malmø. I løpet av de neste 25 minuttene hadde vi møtt de hyggeligste konduktørene hittil og skaffet en sove-kupé. Vi tenkte da å sove de neste åtte timene til vi ankom Berlin… helt til vi fant ut at toget skulle ombord på en ferge, og på denne fergen var det en TaxFree. Vi synes vi hadde gjort oss fortjent til et par pils etter ti timers togtur. Og slik endte dag 1 med oss ombord på et tog, som var ombord på en ferge som gynget oss til drømmeland (hørtes bedre ut i hodet mitt).

- Manu

Dag 1, I - Man Down

Hey,
Da gikk det altså 5 min før noe gikk galt. Med 10 min til toget dro (kl 7) var interrailbilletten til Mikkel sporløst forsvunnet. En tøff avgjørelse førte til at jeg og Bendik starter turen uten samen vår. Forhåpentligvis, hvis alt går som planlagt, møtes vi igjen senere idag i København.

Om 3 timer er vi i Gøteborg hvor vi har 5 min til å rekke neste tog. Men nå skal jeg sove. Ha en fin morgen ;)

- Manu

Prolog - And it's on...

Da sitter jeg, med Bendik, i bilen til Marius, som fint tilbød seg å kjøre oss ned til stasjonen. Vi skal møte Mikkel på Oslo S.

Klokka er kvart over 6...det er blå himmel...sola holder på å sprette frem.. Bloggen vår har en cheezy tittell...it's gonna be a lovely day...

-Manu