Dag 24-27: Veien ut av Frankrike del II - Amsterdam - Hamburg

Hey!

Amsterdam

Så da jeg åpnet øynene sto to sikkerhetsvakter der, og de spurte meg om hvor vi skulle. Morsomt nok klarte jeg ikke å huske hvor vi faktisk skulle. Enten var det fordi jeg lå der og halvsov, eller fordi vi hadde reist med så mange tog de siste timene. Jeg klarte etter hvert å si at vi skulle til Frankfurt. Sikkerhetsvaktene ville ikke stort; de ville bare at vi skulle flytte oss ned til venterommet på perrongen, istedenfor å ligge der hvor alle gikk fordi hele tida - fair enough. Etter et par timer til med dårlig søvn var vi på toget og sov videre til Frankfurt.

Da vi kom frem til Frankfurt fant vi ut at det bare tok fire timer til Amsterdam (høyhastighetstog som kjører 200 km/h). Med tanke på at det ikke var mange dager igjen av turen bestemte vi oss for at vi skulle reise videre med en gang, og slik førte det til at vi i løpet av 24 timer satt på tog i nærmest 20 timer. Vi var nok greit utslitte da vi kom frem til Amsterdam. I tillegg hadde vi klarte å booke oss inn på et kristent hostell, ved navn Shelter City, som faktisk lå i selve Red Light District. Først virket det som det var en del regler å følge; det var f. eks ikke lov til å drikke, eller være påvirket av, alkohol på hostellet. Også var vi litt bekymret for at det bare var ekstrem-religiøse folk her som ikke ville komme overens med oss (eller motsatt). Men faktisk var det ganske greit. Det var mest de som jobbet her vi kom i kontakt med. På kvelden bestemte vi oss for å være med i en bibel-diskusjon, for vi tenkte det kanskje ville være moro å se hvordan det er i slike religiøse møter. Vi ble egentlig positivt overraska over hvor kult det var, for de som var med var dedikerte kristne, men de kunne ta en spøk i blant. Slik kom vi i kontakt med en del gode mennesker, noe som gjorde at vi ble i Amsterdam en natt til. I Amsterdam opplevde vi det meste. Vi tok en dag hvor vi sykla rundt omkring i byen, og jeg må si at det å sykle i Amsterdam er som å kjøre bil i Oslo sentrum.

Ja, vi så også Red Light District. Må si det var trist å se hvordan hundrevis av kvinner står bak glassvindu og promoterer kroppen sin slik. Vi fikk vite at mange av kvinnene har havnet der via trafficking, og at 95 % av kvinnene ikke har lyst til å være der (ikke overraskende tall), men de har ikke noe valg for de trenger pengene. Heller ikke kult å se hvordan mange grupper med med menn behandler dem som noe annet enn de menneskene de er. Prøver ikke å høres ut som en helt...men reality sucks, I guess..

Hamburg
Ettersom jeg har noen færre dager til rådighet på denne turen, var det på tide for meg å dra videre til Hamburg. Hon Ting ble med meg, mens Bendik og Mikkel ble igjen i Amsterdam. I Hamburg møtte vi en fra CouchSurfing, og vennene hennes. Og var nok godstemning da Tyskland slo Nederland (litt morsomt at vi var i Tyskland, mens Bendik og Mikkel var i Nederland). Bra kveld.

Nå stikker jeg og Hon Ting for å møte Mikkel på togstasjonen. Vet ikke hvor Bendik er...ikke no nytt..

- Manu

Dag 20-24 - Frankrike; veien inn, veien ut...

Heyo!

Vi så ikke mye av Milan før vi bestemte oss for at vi ville videre. Med "vi" mener jeg Mikkel, Hon Ting og meg. Bendik var lei av å bruke dagene på reising så han ville bli en dag til i Milan. Det var enten det eller muligens for å roe seg ned etter sjokket over at Hushovd dropper Tour de France. Jeg skulle helst ha filmet reaksjonen hans da jeg fortalte han det, men dere får bare bruke fantasien deres. Det var vel noe i duren av: "Nei....nei....NEI! Hva faen?! Skal vi heie på jævla Edvald da!?". Er vel et av de tingene som er moro hvis man er der.

Vi bestemte oss for å dra til Genoa. Her fant vi ingen billige hosteller, men jeg fant et hotell hvor det kostet 22 euro for en natt. Det var kanskje på tide å leve i litt luksus (og med luksus mener jeg to-stjerners), spesielt når det er luksus i den prisklassen. Da vi kom frem til hotellet kalt Mini Hotell, ville resepsjonisten ha 30 euro fra hver av oss. Det sa vi var uaktuelt og viste til nettet. Han sjekket igjen, og ga oss rommet til prisen vi krevde. Da jeg sjekket nettsiden igjen fant jeg ut at jeg hadde sett på feil dato, så det er mulig jeg tok feil...men men...

På veien til Nice bestemte vi oss for å gå av i Monte Carlo, Monaco, bare for moro skyld og det som møtte oss var rett og slett perfeksjon...veldig mye perfeksjon. Togstasjonen var moderne og futuristisk med LED(?)-lys på veggene og gulvet. Selve byen var et vilt syn med tettbygde bygninger som fylte skylinen, og havna med alle luksusbåtene. Alle bilene folk kjørte rundt i skinte blankt og var av den dyre sorten (til og med lastebilene var glinsende hvite). Vi bestemte oss for å spise lunsj her. Prisene var høyere enn de fleste andre steder vi hadde vært, men selvfølgelig ikke høyere enn i Norge da. Etter lunsj tok vi toget videre til Nice hvor vi skulle møte Bendik.

Andre dagen i Nice dro vi til den fantastiske riviera-stranda. I Nice er det bare “pebble-beaches” og ikke sandstrender. Her hadde det seg slik at iPhonen min lå i badebuksa mi… and the rest is history... På kvelden var det spagetti- og sjampanjefest på hostellet, hvor Mikkel og Bendik klarte å knuse sjampanjeglassene sine. Av en eller annen grunn så sjefen på meg da dette skjedde… hmm…
Det skjedde ellers ikke så mye i Nice. Vi dro et par turer på casino og Mikkel ble angrepet av en due, men det er ikke så mye mer enn det som er verdt å fortelle.

Mange av dere kjenner kanskje til Murphys lov (i all hovedsak betyr det at alt som kan gå galt vil gå galt på verst tenkelige tidspunkt og vil føre til verst tenkelige resultat). Tydeligvis er det lettere å komme seg inn i Frankrike enn å komme seg ut. Først var planen å ta et natt-tog fra Cannes til Luxembourg. Vi hadde sjekket dette opp på nettet tidligere, og det var tydeligvis et rutetog som gikk hver dag. Plutselig var dette toget forsvunnet. Vi fant det ikke lenger på nett og på togstasjonen sa de at det ikke var noe slikt tog. Men marerittet hadde nettopp begynt. Vi var fast bestemte på at vi ville ut fra Frankrike nå for å komme oss videre på vår ferd, men det virket som en umulighet. Vi fant et tog som ville ta oss til Nürnberg gjennom Østerrike, men dette toget var visst russisk og InterRail dekker ikke russiske tog. Siden vi ikke var villig til å betale flere hundre euro for dette fant vi en annen løsning: flere tog gjennom Frankrike og Sveits som til slutt ville ta oss til Hamburg. Nytt problem: toget fra Nice dro om en halvtime.

Vi bestemte oss for at dette toget skulle vi rekke og dermed delegerte vi raskt oppgaver. Jeg og Hon Ting skulle fikse billetter til Dijon, vår første stopp, mens Mikkel og Bendik skulle fikse rask mat. Hittil hadde vi unngått reservering av billetter hvis vi kunne det, men i Frankrike er visst det vanskeligere med mye fulle tog. Med en sinnsykt lang kø i billettluka var oddsen i mot oss, men jeg nådde frem med 10 minutter igjen til toget skulle dra. Nå tenkte jeg at ting kom til å ordne seg, men hellet var fremdeles ikke med oss: toget var fullt. Faktisk var de fleste tog oppover mot Paris fulle. Det virket som vi var fanget i Frankrike, og vi begynte å gå tom for ideer, men vi fikk til slutt plass på et tog til Lyon. Vi ankom Lyon kl 20, men vi ville vekk herfra. Vi hadde fått nok av fransk fangenskap, men i billettluka sa de at det ikke gikk noen tog vi kunne ta som var gratis. Likevel fristet det å ta sjansen, for vi hadde funnet en rute (en komplisert rute riktignok) som ville ta oss til Frankfurt. Slik måtte vi velge mellom dette og Tyskland – Portugal kampen. Det var en tøff avgjørelse, men vi bestemte oss for å ta toget videre. Vi måtte ta tre ulike tog gjennom Sveits før vi ankom Basel kl 02.00. Her skulle vi vente i fire timer på toget som ville ta oss til Frankfurt. Vi bestemte oss for å gjøre noe konstruktivt så vi fikk fram underlag og soveposer og la oss til å sove. Det var som dumt var at vi la oss til å sove der det gikk mest mennesker forbi. På et punkt var det en dame (hun hadde sprøytemerker på armen) som kom bort og begynte å snakke tysk og gebrokkent engelsk med oss. Hun begynte å spørre oss om vi bodde på togstasjonen osv… Vi følte oss ikke særlig komfortable med henne der, og dessuten prøvde vi å sove. Etter hvert gikk hun videre. Litt seinere, da jeg endelig hadde klart å sovne, ble jeg vekket av at noen sparket i beina mine. Jeg var sikker på at det var Bendik som tullet og det var jeg ikke i humør til, så jeg bannet og ba han holde opp. Da jeg åpnet øynene var det i midlertidig ikke Bendik som sto der. 

Det var to sikkerhetsvakter.

CLIFFHANGER

- Manu

Dag 20 - Hon Ting spiste sverdfisk...

Hon Ting spiste sverdfisk i Genoa. Den var grillet. Han fikk også salat, og han kjøpte også dessert. Den var god. Han Tang ble veldig glad :)

                ,"(
               ////\                           _
              (//////--,,,,,_____            ,"
            _;"""----/////_______;,,        //
__________;"o,-------------......"""""`'-._/(
      ""'==._.__,;;;;"""           ____,.-.==
             "-.:______,...;---""/"   "    \(
                 '-._      `-._("   ctr     \\
                     '-._                    '._

Kyss og klemmer Hon Ting <3

                        oooo$$$$$$$$$$$$oooo
                      oo$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$o
                   oo$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$o         o$   $$ o$
   o $ oo        o$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$o       $$ $$ $$o$
oo $ $ "$      o$$$$$$$$$    $$$$$$$$$$$$$    $$$$$$$$$o       $$$o$$o$
"$$$$$$o$     o$$$$$$$$$      $$$$$$$$$$$      $$$$$$$$$$o    $$$$$$$$
  $$$$$$$    $$$$$$$$$$$      $$$$$$$$$$$      $$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$
  $$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$    $$$$$$$$$$$$$    $$$$$$$$$$$$$$  """$$$
   "$$$""""$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$     "$$$
    $$$   o$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$     "$$$o
   o$$"   $$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$       $$$o
   $$$    $$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$" "$$$$$$ooooo$$$$o
  o$$$oooo$$$$$  $$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$   o$$$$$$$$$$$$$$$$$
  $$$$$$$$"$$$$   $$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$     $$$$""""""""
 """"       $$$$    "$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$"      o$$$
            "$$$o     """$$$$$$$$$$$$$$$$$$"$$"         $$$
              $$$o          "$$""$$$$$$""""           o$$$
               $$$$o                                o$$$"
                "$$$$o      o$$$$$$o"$$$$o        o$$$$
                  "$$$$$oo     ""$$$$o$$$$$o   o$$$$""
                     ""$$$$$oooo  "$$$o$$$$$$$$$"""
                        ""$$$$$$$oo $$$$$$$$$$
                                """"$$$$$$$$$$$
                                    $$$$$$$$$$$$
                                     $$$$$$$$$$"
                                      "$$$""  

Skrevet av Bendik
Sensurert av Manu

Basert på Hon Tings middag - True Story

Dag 17-19 -- Three lads leave for Cinque Terre

Hey!

På søndag bestemte Mikkel, Hon Ting og jeg oss for å dra videre på vår ferd. Av andre reisende og fra resepsjonisten i hostellet i Slovenia fikk vi høre at Cinque Terre i Italia er virkelig verdt å besøke. Cinque Terre er et område ved kysten (altså en del av den italienske rivieraen) som består av fem små landsbyer: Rio Maggiore, Manarola, Corniglia, Vernazza og Monterosso. Kysten her er fantastisk nydelig og byene består av bygninger (for det meste gule og rosa av en eller annen grunn) som ligger tett inntil hverandre, med små gater i mellom. Vi bestemte oss for å bli en natt i Corniglia. Vi leide en hybel-ish bolig av en gammel italiensk dame som ikke kunne engelsk - ganske artig samtale. Var litt skeptisk når hun ville beholde passet mitt til dagen etter, men sånn ble det. Det ble en stille kveld i en stille by.

Rundt åtte-tida på morgenen hørte vi at døra vår ble åpnet og lukket, men det var ingen som kom inn til oss - freaky greier. Dagen etter måtte vi sjekke ut klokka 10, men hun gamle dama var sporløst forsvunnet, men passet mitt lå ved inngangsdøra. Vi la nøkkelen i postkassa og dro videre gjennom de resterende byene i Cinque Terre. Været var ikke helt med oss lenger - overskyet og sterke bølger i havet - så vi brukte ikke så mye tid her. Bendik hadde bestemt seg for å ta turen innom Milano, før han dro til Torino. Vi trengte et sted å bo for natten, og Bendik sa det kosta syv euro for en natt, så vi tenkte vi kunne gjøre det samme. Dermed hoppet vi på neste tog som gikk retning Milano, og i den første kupeen fant vi ingen ringere enn Bendik. Morsomt sammentreff. Det toget vi satt på var et såkalt InterCity tog, altså et ekspress-tog som ofte er full-packed og dermed er det lurt med reservasjon...vi hadde ingen reservasjon (Bendik hadde det...). Dermed måtte vi bare spre oss og ta sjans på at setene vi satt oss på ikke var tatt. Mikkel og Hon Ting var heldig...jeg måtte bytte sete to ganger, så det ble ikke mye søvn på denne togturen.

Vi visste ikke hvor hostellet vårt var, så vi prøvde å spørre om hjelp fra noen utenfor togstasjonen. Han bare begynte å le og sa noe som: "Information..5 euro, 5 euro". Det var helt uaktuelt så vi bestemte oss for å ta taxi til hostellet. Godt råd til alle reisende: Alltid book hostellet hvis det er mulig og du vet du skal dit. Da vi kom frem til hostellet var det fullt, selv om det ikke hadde vært det tidligere på dagen. Dermed var det takk og farvel til billige 7 euro for natta. Vi begynte å bli slitne (sekkene blir ikke lettere utover turen), så vi endte opp på en internett-kafè for å finne et hostell. Vi ville ikke betalte for taxi igjen så vi bestemte oss for gå siden Google Maps mente det tok 20 min. I praksis brukte vi vel nærmere 40-50 minutter. Vårt hjem for natten var hostellet kalt Scream House. Jeg vil [sannelig] si at det var det et bygg som levde opp til navnet sitt med sine porter og mørke ganger. Hostellet var helt greit og vi fikk i det minste vaska undertøyet vårt her..yay =)

(Jeg er trøtt nå så jeg legger meg; skriver mer i morgen eller no =))

Fra Holocaust Memorial i Berlin

- Manu

Dag 10-16 - Gjenforening med Bendik - Hon Ting joins in - Rafting i Slovenia - Tandemsykling

Dag 10-12: Vi dro en kronglete vei fra Wien, gjennom Villach i Østerrike og Jesenice i Slovenia, til…..wait for it….**drumroll**: Paradiset. Jeg tenker at himmelen er en kopi av denne koselige lille byen kalt Bled i Slovenia. Bled er bygget rundt Bled Jezero, en turkis-farget innsjø, og i midten av denne innsjøen lå en øy med en kirke. Hostellet vårt het til og med Traveller’s Haven, og det var akkurat det det var: fin utsikt, perfekt service, kjøkken, gratis wifi osv osv osv…. Vi skulle bo i rom sammen med tre irer (ikke det at det spiller noen rolle at de er irer, men tenkte det var worth mentioning). Vi tok en sykkeltur rundt innsjøen og det var vel en ganske psykedelisk opplevelse, når innsjøen er omringet av en park. På sykkelturen møtte jeg en gammel mann som satt ved innsjøen og malte øya med kirken. Jeg fikk lyst til å ta bilde av denne mannen, fordi han så ut som et interessant objekt der hvor han malte, men han så litt skummel ut ved første øyekast. En aussie fra hostellet rådet meg til å ta bilde av noen andre i stedet, men jeg tenkte: screw it, jeg går og snakker med han. Det viste seg altså at denne gamle mannen kunne engelsk (ble overraska over at alle slovenerne vi snakka med her kunne engelsk; det virker utbredt). Vi begynte å snakke sammen og det var veldig hyggelig egentlig. Han sa han satt der hver dag og malte, fordi det var fredelig og jeg må si jeg misunnet tilværelsen hans. Jeg bestemte meg for å kjøpe et av bildene hans. Senere denne dagen dro vi alle sammen til kløften Vintgar. Det tok omtrent en time å gå opp de bratte bakkene, omtrent en time å gå i gjennom hele kløften, og enda en time for å komme seg hjem igjen. Mens vi var der bestemte jeg og Bendik oss for å bade i det iskalde vannet (noen av dere har kanskje sett videoen på facebook). Vi holdt på å feige ut, men det måtte gjøres.

Dag 12-13: Planen for dagen etter var at vi skulle dra og rafte i elven Sôca (white water rafting - grade III/IV). Mikkel klarte dessverre å få strekk i ryggen da han skulle kaste en tom pizza-eske (som jeg for øvrig tok ut av søppelkassa igjen siden den tok for mye plass). Dermed kunne han ikke bli med og det ble derfor bare meg og Bendik. Det var et heldagsopplegg kalt Emerald River Adventure. Gruppen vår besto av oss og to andre amerikanske jenter. Vi kjørte rundt med en sjåfør hele dagen, haiket litt, så noen fine fosser og elver/fjellbekker, litt fjellklatring og selvsagt raftinga. Det var awesome. Tror de andre var litt bekymret siden Bendik hele tiden snakka om å velte båten (flåten? gummibåten?), men det gikk fint. Etter en slitsom dag endte jeg og Mikkel opp på Casino Bled. Mikkel gikk ut derfra med en fortjeneste på 50 euro, men kan ikke si det samme om meg. Dagen etter var det på tide å komme seg til Italia og møte Hon Ting. Etter åtte timers reisetid med fem forskjellige tog var vi fremme i Pisa. Planen var først å bo i Firenze noen dager, men det var vanskelig å finne et hostell som ikke var fullt eller bare plain dårlig, med negative anmeldelser (det var noen som skrev at de kom til et hostell, også var det ingen der). Dermed bestemte vi oss for å bruke Pisa som en hub, og ta dagsturer til andre steder istedenfor. Vi ankom Pisa onsdag kveld og havnet i hostellrom med tre andre. Slitne som vi var ble det noe lasagne og rødvin, og litt sosialisering før sengetid klokka 2.

Dag 14-16: Vi reserverte bare en natt i hostellet i Pisa, ettersom noen av oss var ute etter et billigere alternativ. Bendik var ikke en av dem, så han booka seg plass på hostellet frem til mandag. Vi møtte Hon Ting rundt 11 tida og spiste frokost med han på en koselig liten kafe, så det ble nok focaccia, panini, sjokolade brioche, juice og kaffe til frokost. Etter det dro jeg og Mikkel for å finne en campingplass. Vi gikk rundt i halvannen time for å finne frem og fant ut at det gikk et tog som bare bruker ti minutter. Greatness at its greatest I guess. Vi fant ut at det billigste var å “couch-surfe” på hostellet. I praksis så vil det si at hostellet var full-booket, men vi fikk sove på sofaen i “common-room” for en billigere penge. Ganske grei løsning, med tanke at den eneste forskjellen er at folk går forbi soveplassen din konstant på morgenen. Dagen etter sto vi opp tidlig for å dra på en dagstur til Firenze. Vi (da mener jeg meg selv) var greit utmattet, og det er mulig vi ikke fikk mest mulig ut av turen. Vi gikk rundt og så på bygninger alle andre så på, spiste lunsj, diskuterte hvordan vi hadde sett alle bygningene i Assassin’s Creed (guys… right?) og avslutta med en utsikt over byen før hjemturen. På kvelden hang vi med de som driver hostellet – hyggelige mennesker.  

Dag 16, i dag: Planen var å dra til den lille byen Lucca tidlig på morgenen, men det ble en del vin på meg og Mikkel kvelden før, slik at det ble vanskelig å rekke toget. Bendik og Hon Ting dro i forveien, mens jeg og Mikkel fant igjen formen. Lucca er en fin liten by med koselige gater og kaféer. Vi bestemte oss for å leie en tandemsykkel for fire, fordi Hon Ting tvang oss til det (noe vi etter hvert var svært glade for). Deretter kjørte vi avgårde på bilveien med mål om å komme oss til djevelbrua (vet ikke hvordan Bendik hører om slikt). Vi fant i midlertidig ut etter en time og syv km at det gikk altfor treigt på en tandemsykkel. Bendik sa det var syv km til djevelbrua, men viste seg at 20 km var mer riktig så vi bestemte oss for å snu. Vi kjørte for det meste på bilveien, så vi tenkte at det ville bli en del tuting fra sinte italienere, men vi ble overrasket over hvor godt de likte oss. Det var mange som smilte og tutet og heiet og tok bilder osv osv… Ganske moro. Da vi kom oss tilbake til byen fant vi ut at kjedet på den ene siden av sykkelen hadde falt av slik at Mikkel og Bendik hadde egentlig tråkket oss frem ¾ av turen. Jeg og Hon Ting var greit forundret over hvorfor de andre klagde over tyngden hele tida.

(Beklager mangelen på detaljer, men jeg er sliten =) )

Vi dro en tur innom en gitarsjappe på veien hjem, slik at jeg og Mikkel kunne få roet ned gitarspillings-abstinensene våre (15 dager uten er ikke sunt for oss). Til middag ble det 1.5 meter pizza (dere får la fantasien deres lage et bilde for dere).

Nå er jeg endelig up-to-date med bloggen. Altså skriver jeg ikke om ting som skjedde for 5 dager siden lenger. Nå skal vi spille poker. Hilser fra Pisa.

- Manu

Dag 8, 9 - Bendik er borte, del 2 -- Wien

Da jeg våknet tre timer senere, føltes det som om en kenguru hadde hoppet opp og ned på hodet mitt i hele natt (jeg har mange av disse dårlige sammenligningene). Bendik lå ikke i senga si, men så fikk jeg en melding: “Det er på tide å stå opp :) jeg tror kanskje at jeg glemte hånkle mitt der. Kan du ta det med? (…)”. Jeg antok at Bendik var i dusjen og banket på døra litt irritert, og skrek ting til han på norsk. Når døra åpnet seg, sto det en ukjent fyr der i bar overkropp og så veldig forvirret ut. Jeg beklagde og gikk tilbake til rommet, hvor jeg sjekket skapet til Bendik: det var tomt. Bendik var forsvunnet. Mikkel lå i senga si. Vi skulle rekke toget om en time og jeg prøvde å vekke han, noe som var plain umulig egentlig. Jeg hadde ikke peiling på når han hadde kommet hjem. En halvtime senere kom vi oss opp, men jeg fant ut at jeg ikke hadde lest ferdig meldingen til Bendik: “Dere skal ta tog 75. Hvis dere ikke rekker det, så går 77 to timer senere. Ses i Wien”. Tydeligvis hadde den tullingen dratt fra oss. Skikkelig bra travel-buddy. Senere fant jeg ut hvorfor, men dere får nesten lese videre hvis dere vil vite det (muahhaha). Alright, vi bestemte oss for å ta toget to timer senere (10.42), og det rakk vi, men jeg tror jeg aldri har hatt en så kjip morgen. Med ryggsekk og alt var dette verre enn å være ute på byen, i Oslo, og sove tre timer før jobb. Det ble dårlig med søvn på toget og vi ankom Wien kl. 15 hvor Bendik møtte oss på stasjonen. På toget sendte jeg melding og spurte Bendik hva greia var med å stikke av og jeg fikk denne meldingen tilbake:

“Jeg sov søtt når du kom. Så begynte verdens største motorsag rundt 03.30. Denne maskinen gikk ikke ann å vekke eller stoppes. Mikkel kom inn 04.22 med buksene nede og skjorta. Han var vanskelig å kommunisere med. Kl 6 orka jeg ikke mer av motorsagen, så jeg bestemte meg for å dra. Btw sinnsyke dessert menyer her”. 

(hvis du ikke skjønner hva han mener med motorsagen, så har du ikke sovet i samme rom/bolig som meg)

Tydeligvis var Bendik i Wien og koste seg på café….bastard. Riktignok begynte jeg å le for meg selv da jeg fikk denne meldingen. Vi var ganske bomba da vi kom frem til Wien, og det var egentlig ganske greit at Bendik hadde dratt i forveien og ordna alt med hostellet osv... slik at vi slapp å slite med det i den tilstanden vi var i. Resten av denne dagen passerte rolig, uten noen store hendelser. 

Det vi hadde begynt å legge merke til nå var vel at de fleste storbyer i Europa er egentlig ganske like, fra et spesifikt perspektiv. De består av en god del mennesker, en god del turister og en god del attraksjoner som folk kommer for å se, og de fleste av disse attraksjonene er gamle bygninger. Kanskje det bare er jeg som er merkelig, men på dette punktet føler jeg at jeg helst vil litt vekk fra storbyene snart (ikke det at jeg ikke verdsetter arkitekturen rundt om).

I Wien gjorde vi egentlig ikke noe stort. Vi så slottet i Schönbrunn og gikk rundt i den gigantiske hagen i stekende sol, mens Bendik tok tusen bilder, av akkurat det samme, som jeg er nødt til å slette senere. Hovedsakelig var hovedmålet i Wien å spise den verdensberømte Sacher-kaken (som jeg overhodet ikke har hørt om) og se et slott. Rettere sagt var det vel Bendik som mest hadde lyst til å komme til Wien, av den grunn. Jeg har ikke tenkt til å skrive en side om Sacher-kaken og slottet i Schönbrunn, men det skjedde et par andre morsomme ting jeg vil skrive om. Gjennom turen har jeg holdt Bendik våken med snorkingen min, mens Mikkel ikke har hatt noen store problemer med det. Jeg har klart å ta meg sammen litt (ja, det går ann) og det har blitt mindre av det, men den ene natten i Wien bodde vi sammen med tre jenter, og da var visst snorkingen min ille. Hun ene skal visst ha sittet og sett på meg helt oppgitt en stund midt på natta. Den andre natta kom vi hjem på kvelden og tenkte at vi skulle ta et par pils og noen slag biljard før leggetid. Bendik gikk opp på rommet for å legge fra seg noe, og da han kom tilbake sa han at det var noen som sov i senga til Mikkel. Jeg tenkte at han kanskje hadde sett feil eller et eller annet, så jeg bestemte meg for å sjekke selv, og joda: det var en ny random fyr som sov i senga til Mikkel. Vi fortalte det til resepsjonisten og han ble nødt til å vekke Mr. Random Guy og tydeligvis var det noe mix-up slik at Mikkel ble nødt til å bytte rom kl 2 på natta. 

More to come, if you're interested. (Er i Italia akkurat nå, mens jeg skriver... klokka er halv 2... har reist i hele dag og er sliten, så beklager hvis jeg har skrevet visse ting litt rart. 

Forresten: Sacher-kaken var helt grei… mamma lager bedre.

- Manu

Dag 6, 7 & 8 - Berlin -- Praha -- Bendik forsvant --Casino besøk -- osvosv

Helloys alle våre ivrige lesere (I know you're out there),

Har gjort mye de siste dagene, så har hatt dårlig tid til å oppdatere(med andre ord har jeg vært veldig lat).

Så for fire dager siden tilbrakte jeg en ekstra dag i Berlin, hos en tysk CouchSurfer: Aine. Andre enn meg var det også en amerikaner: Josh (tror jeg han het), som "surfet" hos Aine. Vi lagde middag sammen og det var superkoselig. Aine ville høre norsk rap så jeg lot henne høre på Karpe Diem og Erik og Kriss (bare så det er klart: jeg hører ikke på Erik og Kriss), og det falt i smak (hun synes det var morsomt i hvertfall). Da baren fra dagen før åpnet dro vi dit og overraskende nok var kamera mitt der. Jeg antar Tyskland er et av de få stedene i verden hvor det er mulig, når jeg tross alt glemte kamera mitt utenfor baren. Vi dro til en lokal bar litt senere, før vi tok kvelden. Neste dag skulle jeg rekke toget til Praha kl 8.45, men jeg mista det med halvannet minutt eller noe. Med lite søvn (jeg sov i sovepose med et liggeunderlag som ikke funka så bra) satte jeg meg på Dunkin'Donuts (de har gode sofaer). Her halvsov jeg i et par timer, før jeg kom meg på toget og ble gjenforent med Mikkel og Bendik i Praha.

I mai er det en øl-festival i Praha, og dit bestemte vi ossfor å dra. Ettersom Mikkel ikke kan fordra øl ble han ikke med. Det er ikke noe særlig mye å si om festivalen. Den foregår i en sal som er delt i to med et band som spiller i mellom, og man får forskjellige typer øl (billig øl), avhengig av hvilken del du sitter i, og dette blir selvsagt servert av budeier som er kledd for å tilfredsstille våre øyne (jeg er fullstendig objektiv her). Etter noen slitsomme dager bestemte vi oss for å ta en noe rolig kveld. Jeg og Mikkel la oss rundt 1-2 tida, mens Bendik ble kjent med koreanere, og en amerikaner,ved navn Brett, som vi også møtte dagen etter.

Bendik:
Da jeg kom inn rundt 3-tida, så jeg Manu sitte oppe i senga med PCen i fanget. Jeg prøvde å få kontakt med han, men han reagerte ikke noe særlig. Øynene hans var halveis-åpne, men det var noe som ikke stemte. Jeg viftet hånda mi foran øynene hans for å finne en reaksjon, men ingenting skjedde. Så lurte jeg på hva han så på PCen, men skjermen var helt svart. Tydeligvis sov han med øynene åpne eller no. Han begynte å reagere etter hvert, men han virket veldig forvirret.

(Manu: Ærlig talt, så var jeg sliten, trøtt og veldig borte i hodet, da Bendik kom inn. Jeg var halveis usikker på om jeg drømte).

Dagen etter, dag 7, bestemte vi oss for å ta FreeTourPrague, siden den var så bra i Berlin. Brett, som Bendik møtte dagen før, ble med på det. Han hang vel med oss nesten resten av dagen egentlig. Touren var ikke dårlig. Guiden var entusiastisk og sosial, men det var ikke like bra som i Berlin. Karel, som han het, snakket mye om historien til Praha før1900-tallet, om dynastier osv…, mens i Berlin fikk vi selvfølgelig høre mye om 2. verdenskrig og ting vi kan relatere til, så det kan også ha noe med saken ågjøre. Men Free Walking Tours rundt om i Europa er absolutt å anbefale fremfor kjedelige turer i to-etasjers busser. Slike tours er veldig “touristy” og det kan vel være mer spennende å selv finne frem til ukjente og mystiske steder, men akkurat det selskapet her er verdt det. Kan for øvrig si at jeg er flink til å gå meg vill, og det er en fin måte å finne frem til morsomme steder.Anbefales på det sterkeste (prøv gjerne uten kart). Ettersom det ble gjort mye reising den første dagen, og siden det var høy luftfuktighet og varmt i Berlin,var det på tide å få kasta klærne våre inn i vaskemaskinen (når jeg tenker meg om nå, så hadde det jo gått en del dager nå). Vi brukte et par timer på klesvask i “Laundryland” sammen med Brett, mens Bendik vandra rundt i byen sammen med en tyrker, Salim, og så på slott.

Bendik følte for en rolig kveld, mens jeg og Mikkel hadde andre planer. Vi dro på en ny BarCrawl, sammen med Brett, og i de to førstetimene fikk vi drikke hva vi ville, “on the house”. I den andre baren endte vi opp med å ta en tur ut, og vi fant deretter ikke veien tilbake. Dette førte til en kveld med mange morsomheter og vi endte til slutt opp i et Casino, hvor vi spilte Texas Hold’Em. Her fikk vi servert mat og drikke gratis, så det ble vin, jack og sjokoladekake til kveldsmat. En av spillerne het Jon Carlo, en stereotypisk mafia-dude (den ene gangen han tapte, krølla han sammen korta og kasta dem vekk). Jeg var tilbake på hostellet rundt halv fire. Bendik og en annen hostell-kompis lå og sov. Jeg la meg ned i senga og fløy til drømmeland. Eneste problemet var: Vi skulle rekke toget til Wien kl. 08:42. Jeg var full nok til at morgenen etter kom til å bli verre enn å dehydrere kroppen og deretter løpe opp og ned trappene i frognerparken i tre timer (litt morsomt da?)… og jeg skulle stå opp om tre timer.

(Vi er i Bled, Slovenia akkurat nå, og har ikke tid til å skrive om alt på en gang så dere får vite mer senere).

=

CLIFFHANGER!!!!

- Manu