Dag 10-12: Vi dro en kronglete vei fra Wien, gjennom Villach
i Østerrike og Jesenice i Slovenia, til…..wait for it….**drumroll**: Paradiset.
Jeg tenker at himmelen er en kopi av denne koselige lille byen kalt Bled i
Slovenia. Bled er bygget rundt Bled Jezero, en turkis-farget innsjø, og i
midten av denne innsjøen lå en øy med en kirke. Hostellet vårt het til og med
Traveller’s Haven, og det var akkurat det det var: fin utsikt, perfekt service,
kjøkken, gratis wifi osv osv osv…. Vi skulle bo i rom sammen med tre irer (ikke
det at det spiller noen rolle at de er irer, men tenkte det var worth
mentioning). Vi tok en sykkeltur rundt innsjøen og det var vel en ganske
psykedelisk opplevelse, når innsjøen er omringet av en park. På sykkelturen
møtte jeg en gammel mann som satt ved innsjøen og malte øya med kirken. Jeg
fikk lyst til å ta bilde av denne mannen, fordi han så ut som et interessant
objekt der hvor han malte, men han så litt skummel ut ved første øyekast. En
aussie fra hostellet rådet meg til å ta bilde av noen andre i stedet, men jeg
tenkte: screw it, jeg går og snakker med han. Det viste seg altså at denne
gamle mannen kunne engelsk (ble overraska over at alle slovenerne vi snakka med
her kunne engelsk; det virker utbredt). Vi begynte å snakke sammen og det var
veldig hyggelig egentlig. Han sa han satt der hver dag og malte, fordi det var
fredelig og jeg må si jeg misunnet tilværelsen hans. Jeg bestemte meg for å
kjøpe et av bildene hans. Senere denne dagen dro vi alle sammen til kløften
Vintgar. Det tok omtrent en time å gå opp de bratte bakkene, omtrent en time å
gå i gjennom hele kløften, og enda en time for å komme seg hjem igjen. Mens vi
var der bestemte jeg og Bendik oss for å bade i det iskalde vannet (noen av
dere har kanskje sett videoen på facebook). Vi holdt på å feige ut, men det måtte gjøres.
Dag 12-13: Planen for dagen etter var at vi skulle dra og
rafte i elven Sôca (white water rafting - grade III/IV). Mikkel klarte
dessverre å få strekk i ryggen da han skulle kaste en tom pizza-eske (som jeg
for øvrig tok ut av søppelkassa igjen siden den tok for mye plass). Dermed
kunne han ikke bli med og det ble derfor bare meg og Bendik. Det var et
heldagsopplegg kalt Emerald River Adventure. Gruppen vår besto av oss og to
andre amerikanske jenter. Vi kjørte rundt med en sjåfør hele dagen, haiket
litt, så noen fine fosser og elver/fjellbekker, litt fjellklatring og selvsagt
raftinga. Det var awesome. Tror de andre var litt bekymret siden Bendik hele
tiden snakka om å velte båten (flåten? gummibåten?), men det gikk fint. Etter
en slitsom dag endte jeg og Mikkel opp på Casino Bled. Mikkel gikk ut derfra
med en fortjeneste på 50 euro, men kan ikke si det samme om meg. Dagen etter
var det på tide å komme seg til Italia og møte Hon Ting. Etter åtte timers reisetid
med fem forskjellige tog var vi fremme i Pisa. Planen var først å bo i Firenze
noen dager, men det var vanskelig å finne et hostell som ikke var fullt eller
bare plain dårlig, med negative anmeldelser (det var noen som skrev at de kom
til et hostell, også var det ingen der). Dermed bestemte vi oss for å bruke
Pisa som en hub, og ta dagsturer til andre steder istedenfor. Vi ankom Pisa
onsdag kveld og havnet i hostellrom med tre andre. Slitne som vi var ble det
noe lasagne og rødvin, og litt sosialisering før sengetid klokka 2.
Dag 14-16: Vi reserverte bare en natt i hostellet i Pisa,
ettersom noen av oss var ute etter et billigere alternativ. Bendik var ikke en
av dem, så han booka seg plass på hostellet frem til mandag. Vi møtte Hon Ting
rundt 11 tida og spiste frokost med han på en koselig liten kafe, så det ble
nok focaccia, panini, sjokolade brioche, juice og kaffe til frokost. Etter det
dro jeg og Mikkel for å finne en campingplass. Vi gikk rundt i halvannen time
for å finne frem og fant ut at det gikk et tog som bare bruker ti minutter.
Greatness at its greatest I guess. Vi fant ut at det billigste var å
“couch-surfe” på hostellet. I praksis så vil det si at hostellet var
full-booket, men vi fikk sove på sofaen i “common-room” for en billigere penge.
Ganske grei løsning, med tanke at den eneste forskjellen er at folk går forbi
soveplassen din konstant på morgenen. Dagen etter sto vi opp tidlig for å dra
på en dagstur til Firenze. Vi (da mener jeg meg selv) var greit utmattet, og
det er mulig vi ikke fikk mest mulig ut av turen. Vi gikk rundt og så på
bygninger alle andre så på, spiste lunsj, diskuterte hvordan vi hadde sett alle
bygningene i Assassin’s Creed (guys… right?) og avslutta med en utsikt over
byen før hjemturen. På kvelden hang vi med de som driver hostellet – hyggelige
mennesker.
Dag 16, i dag: Planen var å dra til den lille byen Lucca
tidlig på morgenen, men det ble en del vin på meg og Mikkel kvelden før, slik
at det ble vanskelig å rekke toget. Bendik og Hon Ting dro i forveien, mens jeg
og Mikkel fant igjen formen. Lucca er en fin liten by med koselige gater og
kaféer. Vi bestemte oss for å leie en tandemsykkel for fire, fordi Hon Ting
tvang oss til det (noe vi etter hvert var svært glade for). Deretter kjørte vi
avgårde på bilveien med mål om å komme oss til djevelbrua (vet ikke hvordan
Bendik hører om slikt). Vi fant i midlertidig ut etter en time og syv km at det
gikk altfor treigt på en tandemsykkel. Bendik sa det var syv km til djevelbrua,
men viste seg at 20 km var mer riktig så vi bestemte oss for å snu. Vi kjørte
for det meste på bilveien, så vi tenkte at det ville bli en del tuting fra
sinte italienere, men vi ble overrasket over hvor godt de likte oss. Det var
mange som smilte og tutet og heiet og tok bilder osv osv… Ganske moro. Da vi
kom oss tilbake til byen fant vi ut at kjedet på den ene siden av sykkelen
hadde falt av slik at Mikkel og Bendik hadde egentlig tråkket oss frem ¾ av
turen. Jeg og Hon Ting var greit forundret over hvorfor de andre klagde over
tyngden hele tida.
(Beklager mangelen på detaljer, men jeg er sliten =) )
Vi dro en tur innom en gitarsjappe på veien hjem, slik at jeg
og Mikkel kunne få roet ned gitarspillings-abstinensene våre (15 dager uten er
ikke sunt for oss). Til middag ble det 1.5 meter pizza (dere får la fantasien
deres lage et bilde for dere).
Nå er jeg endelig up-to-date med bloggen. Altså skriver jeg
ikke om ting som skjedde for 5 dager siden lenger. Nå skal vi spille poker. Hilser
fra Pisa.
- Manu
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar