Da jeg våknet tre timer senere, føltes det som om en kenguru
hadde hoppet opp og ned på hodet mitt i hele natt (jeg har mange av disse
dårlige sammenligningene). Bendik lå ikke i senga si, men så fikk jeg en melding:
“Det er på tide å stå opp :) jeg tror kanskje at jeg glemte hånkle mitt der.
Kan du ta det med? (…)”. Jeg antok at Bendik var i dusjen og banket på døra litt
irritert, og skrek ting til han på norsk. Når døra åpnet seg, sto det en ukjent
fyr der i bar overkropp og så veldig forvirret ut. Jeg beklagde og gikk tilbake
til rommet, hvor jeg sjekket skapet til Bendik: det var tomt. Bendik var
forsvunnet. Mikkel lå i senga si. Vi skulle rekke toget om en time og jeg
prøvde å vekke han, noe som var plain umulig egentlig. Jeg hadde ikke peiling
på når han hadde kommet hjem. En halvtime senere kom vi oss opp, men jeg fant
ut at jeg ikke hadde lest ferdig meldingen til Bendik: “Dere skal ta tog 75.
Hvis dere ikke rekker det, så går 77 to timer senere. Ses i Wien”. Tydeligvis
hadde den tullingen dratt fra oss. Skikkelig bra travel-buddy. Senere fant jeg
ut hvorfor, men dere får nesten lese videre hvis dere vil vite det (muahhaha).
Alright, vi bestemte oss for å ta toget to timer senere (10.42), og det rakk
vi, men jeg tror jeg aldri har hatt en så kjip morgen. Med ryggsekk og alt var
dette verre enn å være ute på byen, i Oslo, og sove tre timer før jobb. Det ble
dårlig med søvn på toget og vi ankom Wien kl. 15 hvor Bendik møtte oss på
stasjonen. På toget sendte jeg melding og spurte Bendik hva greia var med å
stikke av og jeg fikk denne meldingen tilbake:
“Jeg sov søtt når du kom. Så
begynte verdens største motorsag rundt 03.30. Denne maskinen gikk ikke ann å
vekke eller stoppes. Mikkel kom inn 04.22 med buksene nede og skjorta. Han var
vanskelig å kommunisere med. Kl 6 orka jeg ikke mer av motorsagen, så jeg
bestemte meg for å dra. Btw sinnsyke dessert menyer her”.
(hvis du ikke skjønner hva han mener med motorsagen, så har du ikke sovet i samme rom/bolig som meg)
Tydeligvis var Bendik i Wien og koste seg på café….bastard. Riktignok begynte jeg å le for meg selv da jeg fikk denne meldingen. Vi var ganske bomba da vi kom frem til Wien, og det var egentlig ganske greit at Bendik hadde dratt i forveien og ordna alt med hostellet osv... slik at vi slapp å slite med det i den tilstanden vi var i. Resten av denne dagen passerte rolig, uten noen store hendelser.
Det vi hadde begynt å legge merke til nå var vel at de fleste storbyer i Europa er egentlig ganske like, fra et spesifikt perspektiv. De består av en god del mennesker, en god del turister og en god del attraksjoner som folk kommer for å se, og de fleste av disse attraksjonene er gamle bygninger. Kanskje det bare er jeg som er merkelig, men på dette punktet føler jeg at jeg helst vil litt vekk fra storbyene snart (ikke det at jeg ikke verdsetter arkitekturen rundt om).
I Wien gjorde vi egentlig ikke noe stort. Vi så slottet i
Schönbrunn og gikk rundt i den gigantiske hagen i stekende sol, mens Bendik tok
tusen bilder, av akkurat det samme, som jeg er nødt til å slette senere. Hovedsakelig
var hovedmålet i Wien å spise den verdensberømte Sacher-kaken (som jeg
overhodet ikke har hørt om) og se et slott. Rettere sagt var det vel Bendik som
mest hadde lyst til å komme til Wien, av den grunn. Jeg har ikke tenkt til å
skrive en side om Sacher-kaken og slottet i Schönbrunn, men det skjedde et par
andre morsomme ting jeg vil skrive om. Gjennom turen har jeg holdt Bendik våken
med snorkingen min, mens Mikkel ikke har hatt noen store problemer med det. Jeg
har klart å ta meg sammen litt (ja, det går ann) og det har blitt mindre av det,
men den ene natten i Wien bodde vi sammen med tre jenter, og da var visst
snorkingen min ille. Hun ene skal visst ha
sittet og sett på meg helt oppgitt en stund midt på natta. Den andre natta kom
vi hjem på kvelden og tenkte at vi skulle ta et par pils og noen slag biljard
før leggetid. Bendik gikk opp på rommet for å legge fra seg noe, og da han kom tilbake sa han at det var noen som sov i senga til Mikkel. Jeg tenkte at han kanskje hadde sett feil eller et eller annet, så jeg bestemte meg for å sjekke selv, og joda: det var en ny random fyr som sov i senga til Mikkel. Vi fortalte det til resepsjonisten og han ble nødt til å vekke Mr. Random Guy og tydeligvis var det noe mix-up slik at Mikkel ble nødt til å bytte rom kl 2 på natta.
More to come, if you're interested. (Er i Italia akkurat nå, mens jeg skriver... klokka er halv 2... har reist i hele dag og er sliten, så beklager hvis jeg har skrevet visse ting litt rart.
Forresten: Sacher-kaken var helt grei… mamma lager bedre.
- Manu
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar