Dag 6, 7 & 8 - Berlin -- Praha -- Bendik forsvant --Casino besøk -- osvosv

Helloys alle våre ivrige lesere (I know you're out there),

Har gjort mye de siste dagene, så har hatt dårlig tid til å oppdatere(med andre ord har jeg vært veldig lat).

Så for fire dager siden tilbrakte jeg en ekstra dag i Berlin, hos en tysk CouchSurfer: Aine. Andre enn meg var det også en amerikaner: Josh (tror jeg han het), som "surfet" hos Aine. Vi lagde middag sammen og det var superkoselig. Aine ville høre norsk rap så jeg lot henne høre på Karpe Diem og Erik og Kriss (bare så det er klart: jeg hører ikke på Erik og Kriss), og det falt i smak (hun synes det var morsomt i hvertfall). Da baren fra dagen før åpnet dro vi dit og overraskende nok var kamera mitt der. Jeg antar Tyskland er et av de få stedene i verden hvor det er mulig, når jeg tross alt glemte kamera mitt utenfor baren. Vi dro til en lokal bar litt senere, før vi tok kvelden. Neste dag skulle jeg rekke toget til Praha kl 8.45, men jeg mista det med halvannet minutt eller noe. Med lite søvn (jeg sov i sovepose med et liggeunderlag som ikke funka så bra) satte jeg meg på Dunkin'Donuts (de har gode sofaer). Her halvsov jeg i et par timer, før jeg kom meg på toget og ble gjenforent med Mikkel og Bendik i Praha.

I mai er det en øl-festival i Praha, og dit bestemte vi ossfor å dra. Ettersom Mikkel ikke kan fordra øl ble han ikke med. Det er ikke noe særlig mye å si om festivalen. Den foregår i en sal som er delt i to med et band som spiller i mellom, og man får forskjellige typer øl (billig øl), avhengig av hvilken del du sitter i, og dette blir selvsagt servert av budeier som er kledd for å tilfredsstille våre øyne (jeg er fullstendig objektiv her). Etter noen slitsomme dager bestemte vi oss for å ta en noe rolig kveld. Jeg og Mikkel la oss rundt 1-2 tida, mens Bendik ble kjent med koreanere, og en amerikaner,ved navn Brett, som vi også møtte dagen etter.

Bendik:
Da jeg kom inn rundt 3-tida, så jeg Manu sitte oppe i senga med PCen i fanget. Jeg prøvde å få kontakt med han, men han reagerte ikke noe særlig. Øynene hans var halveis-åpne, men det var noe som ikke stemte. Jeg viftet hånda mi foran øynene hans for å finne en reaksjon, men ingenting skjedde. Så lurte jeg på hva han så på PCen, men skjermen var helt svart. Tydeligvis sov han med øynene åpne eller no. Han begynte å reagere etter hvert, men han virket veldig forvirret.

(Manu: Ærlig talt, så var jeg sliten, trøtt og veldig borte i hodet, da Bendik kom inn. Jeg var halveis usikker på om jeg drømte).

Dagen etter, dag 7, bestemte vi oss for å ta FreeTourPrague, siden den var så bra i Berlin. Brett, som Bendik møtte dagen før, ble med på det. Han hang vel med oss nesten resten av dagen egentlig. Touren var ikke dårlig. Guiden var entusiastisk og sosial, men det var ikke like bra som i Berlin. Karel, som han het, snakket mye om historien til Praha før1900-tallet, om dynastier osv…, mens i Berlin fikk vi selvfølgelig høre mye om 2. verdenskrig og ting vi kan relatere til, så det kan også ha noe med saken ågjøre. Men Free Walking Tours rundt om i Europa er absolutt å anbefale fremfor kjedelige turer i to-etasjers busser. Slike tours er veldig “touristy” og det kan vel være mer spennende å selv finne frem til ukjente og mystiske steder, men akkurat det selskapet her er verdt det. Kan for øvrig si at jeg er flink til å gå meg vill, og det er en fin måte å finne frem til morsomme steder.Anbefales på det sterkeste (prøv gjerne uten kart). Ettersom det ble gjort mye reising den første dagen, og siden det var høy luftfuktighet og varmt i Berlin,var det på tide å få kasta klærne våre inn i vaskemaskinen (når jeg tenker meg om nå, så hadde det jo gått en del dager nå). Vi brukte et par timer på klesvask i “Laundryland” sammen med Brett, mens Bendik vandra rundt i byen sammen med en tyrker, Salim, og så på slott.

Bendik følte for en rolig kveld, mens jeg og Mikkel hadde andre planer. Vi dro på en ny BarCrawl, sammen med Brett, og i de to førstetimene fikk vi drikke hva vi ville, “on the house”. I den andre baren endte vi opp med å ta en tur ut, og vi fant deretter ikke veien tilbake. Dette førte til en kveld med mange morsomheter og vi endte til slutt opp i et Casino, hvor vi spilte Texas Hold’Em. Her fikk vi servert mat og drikke gratis, så det ble vin, jack og sjokoladekake til kveldsmat. En av spillerne het Jon Carlo, en stereotypisk mafia-dude (den ene gangen han tapte, krølla han sammen korta og kasta dem vekk). Jeg var tilbake på hostellet rundt halv fire. Bendik og en annen hostell-kompis lå og sov. Jeg la meg ned i senga og fløy til drømmeland. Eneste problemet var: Vi skulle rekke toget til Wien kl. 08:42. Jeg var full nok til at morgenen etter kom til å bli verre enn å dehydrere kroppen og deretter løpe opp og ned trappene i frognerparken i tre timer (litt morsomt da?)… og jeg skulle stå opp om tre timer.

(Vi er i Bled, Slovenia akkurat nå, og har ikke tid til å skrive om alt på en gang så dere får vite mer senere).

=

CLIFFHANGER!!!!

- Manu